Flyfoto over Høybråten 1947

G2015499.tif

Metadata

Tittel

Flyfoto over Høybråten 1947

Beskrivelse

Bildetekst til flyfoto over Høybråten august 1947 (Foto: Widerøes Flyveselskap)

1. Haugenstuen gård. Siste brukere var brødrene August og Thorbjørn Vallerud. Gården ble ekspropriert og er idag helt borte til fordel for høyblokkene på Haugenstua.
2. Vestre Høybråten gård (Marius-gården) hvor hovedbygningen og stabburet er bevart. Postgård på 1600-tallet. Gårdens nærområde er nedbygd med lavblokker, skole og barnehage. Veien forbi gården er Høybråtenveien som på 1700-tallet tjente som fraktrute for master til seilskipene i Kristiania. I forbindelse med arbeidet for å dokumentere Skansene ved Bakåsen kom det fram et 1600-tallskart hvor denne delen av Høybråtenveien er benevnt «Masteveien». (Jan Lillejord m.fl.)
3. Haugenstuveien som er del av oldtidsveien fra Oslo til Nidaros. Krysser under Hovedbanen ved Haugenstua stoppested. Vokterboligen rett ved veien er en av de eldste bygninger på Høybråten da den tjente som arbeiderboliger ved anlegget som ble åpnet i 1854. Litt til venstre for vokterboligen sees en hvile- og redskapsbrakke for banepersonalet. Legg merke til de store hvite jordene med svarte «prikker». Det er jordbruksareal i full bruk med nøye oppsatte høystakker tilhørende bl.a. Nedre Stovner gård som ligger under nedre bildekant.
4. I dette området ser vi at OBOS-blokkene i Slåtteveien er under oppføring og litt til høyre ser vi de to «kommunegårdene». Der Høybråtenveien svinger mot kirken, finner vi Søndre Høybråten gård (Vethe-gården). Den er utskilt fra Myhre-gården og bare hovedbygningen og et redskapshus er bevart. Gården tjente i mange år som en populær ungdomsklubb for nærmiljøet.
5. Høybråten kirke bygget i 1932. Legg merke til det lille gravfeltet. Idag er store deler av de omkringliggende jorder tatt i bruk som gravfelt.
6. Bakås gård er idag helt forsvunnet i forbindelse med framføringen av E6 som her delvis fulgte trassen til Strømsveien. Vi ser den lille gårdsveien fra Strømsveien og opp til tunet i Bakås. Jeg husker mange tunge lørdagsturer med visergutt-sykkelen til Sivert Sletbaks landhandleri med tilhenger full av melkekasser. Vi måtte være to for å få lasset opp til gården! Legg også merke til den lille bygningen på utsiden av Strømsveien rett nedenfor gården. Her ligger en av de mange «buene» på Høybråten (kioskene). I denne bua fant vi den alltid hyggelige Kari Sandsengen som også hadde jobb i andre kiosker i nabolaget.
7. Østre Høybråten gård (Myhre-gården, Øvre Høybråten hovedgård). Legg merke til at Bekkevollveien går gjennom gårdstunet. Myhre-gården ble selve utgangspunktet for kolonialiseringen av Høybråten. Tomtene ble skilt ut fra denne eiendommenen og mange nybyggere hadde sitt krypinn i salen i 2.etg i hovedbygningen mens de bygde sin sommerhytte. Vi følger Bekkevollveien mot venstre og paserer med en gang «Nøisom» som hørte til hovedgården, men som vi ser med en egen låve. Terje Gullhav (Hellemstulen) har bygd hus på denne låvetomta. Videre kommer vi til det lavloftede huset til Ingrid og Gustav Haga (Bekkevollveien 15). Tomta er senere bebygd med tre nye hus opprinnelig bebodd av slektninger. Litt lengre til venstre ser vi en liten vei oppover mot høyre. Her finner vi nybyggerne Olaf og Gulborg Kristoffersn («Gulborg»). På denne tomta lå forøvrig smia til hovedgården som ble revet da Terje Kristoffersen bygde sitt hus på denne tomta. Går vi litt lenger til venstre i Bekkevollveien finner vi vårt eget hus «Hjemly» og i bildekanten huset etter søskenene Johannes (privatsjåføren til Trygve Lie) og Elisabeth Myhre. I dag finner vi familien Marheim på denne adressen.
8. Høybråten idrettsplass. Høybråten Idrettsforening (stiftet 1916) bygde denne banen på dugnad og har vært møteplass for både barn, unge og eldre i snart 100 år. På oversiden av banen finner vi Yhlens hus «Nordheim» og til høyre i enden av banen funkis-huset til Østby hvor nybyggerveien går forbi. Østby drev kiosk i mange år og fortsatt kan jeg kjenne smaken av frosne saftposer på varme sommerdager: Saftsørpe var aller best! På nedsiden av banen troner huset til Jan Ludvik Jansen. Det var det første huset på Høybråten som fikk innlagt vann. Det ble håndgravet vannledning fra krysset Skanseveien/Høybråtenveien og helt ned til Jansens hus «Ankarheim» i Idrettsveien! Nedenfor «Ankarheim» finner vi tre hus på rad langs Kringveien: Tressum, Solberg og Lund ut mot Nybyggerveien.
9. Her ligger den litt ukjente 4. Høybråtengården: Halvorsen-gården eller Nordre Høybråten gård. Bare hovedbygningen er bevart sterkt ombygd. Det hvite huset nedenfor på hjørnet av Kringveien og Hesjeveien finner vi en av mange jernbanemenn på Høybråten: Arne Kristiansen. I skogholtet på oversiden av Halvorsen-gården finner vi tre kjente nybyggerfamilier: Sundfør på «Solheim», Hjelmerud på «Fagerheim N» og Brostad på «Kringsjå». Legg merke til at det ikke er bygget noe mellom Hjelmerud i krysset Nybyggerveien/Kringveien og Høybråtenveien. Først borti Høybråtenveien/Bjørnheimveien finner vi en annen velkjent nybyggerfamilie: Berger på «Høidal». Litt opp i Høybråtenveien, på høyde med hovedgården, finner vi familien Bjørnstad på «Fagerheim S».
10. Bakåsen synes godt på dette bildet. Rekken av skanser, forsvarsverker som ble anlagt i begynnelsen av 1700-tallet, lå som en sammenhengende rekke og dannet et svært solid forsvar mot Karl 12. fremrykking mot Kristiania i 1716. Bak denne åsen ser vi dalen som strekker seg fra Ellingsrud mot Nuggerud med en liten avstikker til høyre opp mot Smedbakken hvor vi smågutta på 50-tallet hadde hoppbakke og hvor plankekjørerne fra Lillestrøm stoppet for en liten tår for tørsten et par hundre år tidligere.

Kjære leser: Med en god lupe kan du få mye mer ut av dette flyfotoet fra 1947: God jakt!
Hilsen Rolf Edvard Torbo

Dato

Identifikator

G2015499

Bydel

Fargeinfo

Svart/hvitt

Publikasjon

Høybråten Velnytt

Giver

Torbo, Rolf E.

Informant

Torbo, Rolf E.

Rettighetshaver

Groruddalen Historielag

Registreringsdato

11.11.2015