Sildetønne

Metadata

Tittel

Sildetønne

Beskrivelse

(Mini)tønna er fremstilt ved lagging Vår gamle bondekultur s.268 ff. På gårdene var det like ned til vår tid en masse kopper og kar av den gruppen som vi sammenfatter under begrepet laggarbeid. Rundt om en trebunn er det satt staver som holdes sammen med treband. Det fantes en lang rekke av typer til forskjellige bruk og ofte var det flere av samme typen. Det trengtes små bøtter til å melke i, og en eller flere større bøtter til å samle melken i når den skulle bæres inn fra melkeplassen. Siden trengtes det en masse melkebunker til å sile i, og når melken skulle stå i flere dager, måtte en ha flere sett bunker. I gamle skifter blir det registrert fra 12 til 60 av dem på enkelte gårder. Så kom kar til å samle surmelk i, og til rømmen, og en kjerne til å kjerne smør i. Så skulle det være vannbøtter og vassåer, og helst en sørpebøtte til hver ku i fjøset. På stabburet var det flere større kar til korn og mel og til å salte kjøtt og flesk i. Enkelte kunne være så store at de måtte settes sammen inne i stabburet. Ellers fikk en dem ikke inni buret. Det trengtes også finere lagge saker som en ambar til å bære graut i til barselkoner, eller til begravelser og brylluper. Det skulle også være smørambarer(de kalles også spann eller daller) til å oppbevare smøret i eller sende det bort i, og en finere til å sette på bordet. Dessuten var det trekanner eller tankarer til ølet, for ikke å snakke om de store karene som trengtes ved ølbryggingen, og ennå er ikke listen uttømt. Av redskaper ellers hadde folk et klyvjern når de skulle kløve stavene ut av stokken, og en kniv når de skulle skjære ut en fals nederst på stavene. Denne falsen griper over bunnen og holder den i stilling. Når stavene ble skavet, ble de festet i en ramme eller på et bord som en holdt mellom knærne .Bøtter og kar smalner gjerne litt oppover eller nedover. Dette er gjort for at bandene skal strammes når de drives opp eller ned. En sier gjerne at karet må ha litt bandmun eller gjordemun. Det øverste bandet er vanskelig å sette på, for det må gjøres temmelig stramt Til å greie dette hadde en raffinert redskap som kaltes bandhake eller kjerringkjeft. Med den kunne en stramme bandet samtidig som en trykket stavene litt inn, og da smatt bandet så vidt over kanten på karet. Til band brukte en hassel eller hegg. Hadde en ikke det, brukte en andre sorter. En kløvde gjerne bandstokkene i to, og til det klarte en seg med tollekniven. En begynte med toppen, og da gikk det lettvint. Så måtte bandet renskjæres med kniven. De som drev dette arbeid i større målestokk, hadde bandkniv og bandkrakk. Vanskelig heten er å skjære et hakk i begge ender av bandet og gi dette hakket en riktig form, slik at de griper inn i hverandre når bandet blir bøyd sammen og endene lagt over hverandre. Denne sammenføyningen kalles sveip, og bandet blir i enkelte bygder kalt gjord

Dato (årstall)

BildeID

G2002182

Gårdsnavn

Gårds/bruksnr.

101/1

Sted

Bydel

Registreringsdato

2002-12-18