Kvernstein

http://omeka.deichman.no/files/import/G2002177.jpg

Metadata

Tittel

Kvernstein

Beskrivelse

Vår gamle bondekultur II Det var ikke alle bygder som hadde en steinart som passet til kvernstein,og det ble snart visse sentra i landet som skaffet kverner. Dette forhold ser ut til gå tilbake til middelalderen. Det mest kjente produksjonssted er Selbu i Sør Trøndelag her ble det brutt kvernstein to til tre mil i inne i fjellet; den ble kjørt ned til bygda og siden solgt og brukt over store deler av landet. På 1700 og1800 tallet ble det også utført Selbustein, særlig til Danmark og Sverige, men også til andre land. Steinarten er glimmerskifer, hvor det er isprengt små krystaller av et hardere steinslag. Geologene kaller dem granater eller staurolitter. Det folkelige navn er tyter. Det er de som river sund kornet så det blir mel av det. Det ble også solgt kvernstein fra Åfjord i Sør Trøndelag, og mange kom fra Gudbrandsdalen, fra Tolstad i Vågå. I Nordland ble det brutt kvernstein forskjellige steder. Det mest kjente sted er Setså i Salten, hvor vi vet at erkebispen i Nidaros i slutten av middelalderen eide en del av "kvernberget ved Setså". Det finnes ellers kvernsteinbrudd flere steder i dette distriktet. På Østlandet ble det også kjøpt kvernstein fra Sverige, særlig fra Lugnås i Skaraborg län. Denne steinen er en overstein d.v.s den steinen som gikk rundt. Det er hull til akselen og spor slik at det gikk an å dra den rundt. Tekst under bilde s.195 bind 1: Bekkekvern i arbeid på Håvrå i Haus.En ser kornet kommer fra "teina" øverst på bildet og ned i liskoen". Kjeppen, "kakmongulen", som står ned på kvernsteinen, gjør at skoen rister litt når steinen går rundt, og da drysser kornet ned i kvernauet og kommer ut på siden av steinen som mel

Dato

Identifikator

G2002177

Gårdsnavn

Gårds/bruksnr.

101/1

Sted

Bydel

Registreringsdato

2002-12-18