Bla i ressurser (2459 totalt)
-
-
-
Haakon Tveters vei 29
Haakon Tveters vei 29 står nå like støtt på høy grunnmur som den gjorde da den ble reist som offiserkasino i 1943. Bygningen gjorde tjeneste både som offisersmesse og velferdsbygg. Bildet er tatt 19/4 2004.Position: 15427 (1 views)
-
Fra hagen i "Skøyenåsen 14"
Høsten 1943 bygget tyskerne en leir med ca. 15 små hus eller hytter som innkvartering for offiserer til Festungspionerstab, staben for alle tyske ingeniørsoldater i Norge, med hovedkontor på Østensjø skole. Leiren strakk seg fra Haakon Tveters vei 29, omtrent ved Skøyenåsen stasjon, og noen hundre meter sørover til der Haakon Tveters vei 41-45 ble bygget på 1950-tallet. Det sørligste huset var en bolig med leiligheter i to etasjer, av tyskerne kalt «Skøyenåsen 14» som nummer på huset. Ved frigjøringen i maidagene 1945 ble leiren overtatt av hjemmestyrkene og tatt i bruk, først som innkvartering av Milorg-jegere og norske militærfamilier fra utlandet, for senere å bli gjennomgangsleiligheter for norske familier inntil de fikk permanent bolig. Husene eller hyttene ble etter hvert solgt og flyttet til nye tomter, bortsett fra «Skøyenåsen 14» som ble revet og Haakon Tveters vei 29 som er det eneste gjenværende huset fra leiren. Haakon Tveters vei 35 ble bygget på slutten av 1930-tallet ogrekvirert som bolig for leirkomandanten. Leiren ble kalt for «Rosenbusch», trolig etter generalløytnant Georg Rosenbsuch som var en av kommandantene.
Det var gode uteforhold rundt boligen «Skøyenåsen 14». Hagen hadde rosebusker og kjøkkenhage. Gutten i midten er Thor Lyder Andersen. Boligblokken bak er Haakon Tveters vei 38-42. Bilde er tatt i 1954.
Not viewed
-
Innkjørsel til "Skøyenåsen 14"
Høsten 1943 bygget tyskerne en leir med ca. 15 små hus eller hytter som innkvartering for offiserer til Festungspionerstab, staben for alle tyske ingeniørsoldater i Norge, med hovedkontor på Østensjø skole. Leiren strakk seg fra Haakon Tveters vei 29, omtrent ved Skøyenåsen stasjon, og noen hundre meter sørover til der Haakon Tveters vei 41-45 ble bygget på 1950-tallet. Det sørligste huset var en bolig med leiligheter i to etasjer, av tyskerne kalt «Skøyenåsen 14» som nummer på huset. Ved frigjøringen i maidagene 1945 ble leiren overtatt av hjemmestyrkene og tatt i bruk, først som innkvartering av Milorg-jegere og norske militærfamilier fra utlandet, for senere å bli gjennomgangsleiligheter for norske familier inntil de fikk permanent bolig. Husene eller hyttene ble etter hvert solgt og flyttet til nye tomter, bortsett fra «Skøyenåsen 14» som ble revet og Haakon Tveters vei 29 som er det eneste gjenværende huset fra leiren. Haakon Tveters vei 35 ble bygget på slutten av 1930-tallet ogrekvirert som bolig for leirkomandanten. Leiren ble kalt for «Rosenbusch», trolig etter generalløytnant Georg Rosenbsuch som var en av kommandantene.
Eiendommen «Skøyenåsen 14» hadde et pent hagegjerde mot Haakon Tveters vei. I innkjørselen var det god plass til lek. Blokken til venstre er Haakon Tveters vei 38-40, til høyre 44-46. Bildet er tatt i 1954.Not viewed
-
Fra eiendommen "Skøyenåsen 14"
Høsten 1943 bygget tyskerne en leir med ca. 15 små hus eller hytter som innkvartering for offiserer til Festungspionerstab, staben for alle tyske ingeniørsoldater i Norge, med hovedkontor på Østensjø skole. Leiren strakk seg fra Haakon Tveters vei 29, omtrent ved Skøyenåsen stasjon, og noen hundre meter sørover til der Haakon Tveters vei 41-45 ble bygget på 1950-tallet. Det sørligste huset var en bolig med leiligheter i to etasjer, av tyskerne kalt «Skøyenåsen 14» som nummer på huset. Ved frigjøringen i maidagene 1945 ble leiren overtatt av hjemmestyrkene og tatt i bruk, først som innkvartering av Milorg-jegere og norske militærfamilier fra utlandet, for senere å bli gjennomgangsleiligheter for norske familier inntil de fikk permanent bolig. Husene eller hyttene ble etter hvert solgt og flyttet til nye tomter, bortsett fra «Skøyenåsen 14» som ble revet og Haakon Tveters vei 29 som er det eneste gjenværende huset fra leiren. Haakon Tveters vei 35 ble bygget på slutten av 1930-tallet ogrekvirert som bolig for leirkomandanten. Leiren ble kalt for «Rosenbusch», trolig etter generalløytnant Georg Rosenbsuch som var en av kommandantene.
Svein Roar Andersen i barnevogn. Bak gjerdet til «Skøyenåsen 14» sees til venstre Haakon Tveters vei 38-42 og til høyre 44-46. Bildet er tatt i 1954.
Not viewed
-
To brødre fra "Skøyenåsen 14"
Høsten 1943 bygget tyskerne en leir med ca. 15 små hus eller hytter som innkvartering for offiserer til Festungspionerstab, staben for alle tyske ingeniørsoldater i Norge, med hovedkontor på Østensjø skole. Leiren strakk seg fra Haakon Tveters vei 29, omtrent ved Skøyenåsen stasjon, og noen hundre meter sørover til der Haakon Tveters vei 41-45 ble bygget på 1950-tallet. Det sørligste huset var en bolig med leiligheter i to etasjer, av tyskerne kalt «Skøyenåsen 14» som nummer på huset. Ved frigjøringen i maidagene 1945 ble leiren overtatt av hjemmestyrkene og tatt i bruk, først som innkvartering av Milorg-jegere og norske militærfamilier fra utlandet, for senere å bli gjennomgangsleiligheter for norske familier inntil de fikk permanent bolig. Husene eller hyttene ble etter hvert solgt og flyttet til nye tomter, bortsett fra «Skøyenåsen 14» som ble revet og Haakon Tveters vei 29 som er det eneste gjenværende huset fra leiren. Haakon Tveters vei 35 ble bygget på slutten av 1930-tallet og rekvirert som bolig for leirkomandanten. Leiren ble kalt for «Rosenbusch», trolig etter generalløytnant Georg Rosenbsuch som var en av kommandantene.
Thor Lyder har Svein Roar på fanget ved veggen til «Skøyenåsen 14». Blokken til venstre er Haakon Tveters vei 38-42. Familien Gjerde bodde i huset helt til venstre. Bildet er tatt i 1954.
Not viewed
-
Huset til familien Bødtker i leiren "Rosenbusch"
Huset til familien Bødker i leiren «Rosenbusch»
Høsten 1943 bygget tyskerne en leir med ca. 15 små hus eller hytter som innkvartering for offiserer til Festungspionerstab, staben for alle tyske ingeniørsoldater i Norge, med hovedkontor på Østensjø skole. Leiren strakk seg fra Haakon Tveters vei 29, omtrent ved Skøyenåsen stasjon, og noen hundre meter sørover til der Haakon Tveters vei 41-45 ble bygget på 1950-tallet. Det sørligste huset var en bolig med leiligheter i to etasjer, av tyskerne kalt «Skøyenåsen 14» som nummer på huset. Ved frigjøringen i maidagene 1945 ble leiren overtatt av hjemmestyrkene og tatt i bruk, først som innkvartering av Milorg-jegere og norske militærfamilier fra utlandet, for senere å bli gjennomgangsleiligheter for norske familier inntil de fikk permanent bolig. Husene eller hyttene ble etter hvert solgt og flyttet til nye tomter, bortsett fra «Skøyenåsen 14» som ble revet og Haakon Tveters vei 29 som er det eneste gjenværende huset fra leiren. Haakon Tveters vei 35 ble bygget på slutten av 1930-tallet og rekvirert som bolig for leirkomandanten. Leiren ble kalt for «Rosenbusch», trolig etter generalløytnant Georg Rosenbsuch som var en av kommandantene.
Leiren «Rosenbusch» hadde god standard på husene med luftige omgivelser.
Not viewed
-
Skiferdigheter i militæranlegget "Rosenbusch"
Høsten 1943 bygget tyskerne en leir med ca. 15 små hus eller hytter som innkvartering for offiserer til Festungspionerstab, staben for alle tyske ingeniørsoldater i Norge, med hovedkontor på Østensjø skole. Leiren strakk seg fra Haakon Tveters vei 29, omtrent ved Skøyenåsen stasjon, og noen hundre meter sørover til der Haakon Tveters vei 41-45 ble bygget på 1950-tallet. Det sørligste huset var en bolig med leiligheter i to etasjer, av tyskerne kalt «Skøyenåsen 14» som nummer på huset. Ved frigjøringen i maidagene 1945 ble leiren overtatt av hjemmestyrkene og tatt i bruk, først som innkvartering av Milorg-jegere og norske militærfamilier fra utlandet, for senere å bli gjennomgangsleiligheter for norske familier inntil de fikk permanent bolig. Husene eller hyttene ble etter hvert solgt og flyttet til nye tomter, bortsett fra «Skøyenåsen 14» som ble revet og Haakon Tveters vei 29 som er det eneste gjenværende huset fra leiren. Haakon Tveters vei 35 ble bygget på slutten av 1930-tallet og rekvirert som bolig for leirkomandanten. Leiren ble kalt for «Rosenbusch», trolig etter generalløytnant Georg Rosenbsuch som var en av kommandantene.
Hopptrening i leiren «Rosenbusch». I huset rett bak hopperen bodde familien Gjerde. Familien Tyrihjell bodde i huset til venstre.
Not viewed
-
Lek ved "Skøyenåsen 14"
Høsten 1943 bygget tyskerne en leir med ca. 15 små hus eller hytter som innkvartering for offiserer til Festungspionerstab, staben for alle tyske ingeniørsoldater i Norge, med hovedkontor på Østensjø skole. Leiren strakk seg fra Haakon Tveters vei 29, omtrent ved Skøyenåsen stasjon, og noen hundre meter sørover til der Haakon Tveters vei 41-45 ble bygget på 1950-tallet. Det sørligste huset var en bolig med leiligheter i to etasjer, av tyskerne kalt «Skøyenåsen 14» som nummer på huset. Ved frigjøringen i maidagene 1945 ble leiren overtatt av hjemmestyrkene og tatt i bruk, først som innkvartering av Milorg-jegere og norske militærfamilier fra utlandet, for senere å bli gjennomgangsleiligheter for norske familier inntil de fikk permanent bolig. Husene eller hyttene ble etter hvert solgt og flyttet til nye tomter, bortsett fra «Skøyenåsen 14» som ble revet og Haakon Tveters vei 29 som er det eneste gjenværende huset fra leiren. Haakon Tveters vei 35 ble bygget på slutten av 1930-tallet og rekvirert som bolig for leirkomandanten. Leiren ble kalt for «Rosenbusch», trolig etter generalløytnant Georg Rosenbsuch som var en av kommandantene.
Huset i nr.14 var oppdelt i 8 leiligheter, 5 i første etasje og 3 i annen etasje. Det var felles bad på gangen med badekar og dusj. Det var fyrrom bod, rulle og telefonkiosk i huset. Familien Andersen hadde stue, kjøkken og alkove. Foreldrene hadde sovesofa i stuen. Thor holdt til i alkoven.
Følgende familier bodde i huset: Buflo, Christensen, Danielsen, Ditmansen, Andersen, Sunvor, Solbakken (vaktmester alkoven.) og en marineoffiser. Huset hadde vedfyring og høy pipe. Thor fortalte at det tidvis var pipebrann. Nr. 14 hadde en liten hage med rosebusker der de også hadde kjøkkenhage. Familien Andersen flyttet inn i 1950/51 og flyttet ut da huset ble solgt til Blå Kors og revet i 1954/55.
Barna fra «Skøyenåsen 14» hadde lekeområde også rett utenfor hovedinngangen. Bildet er tatt i 1952/53.
Not viewed